Et edelt metall

På midten av 1880-tallet var aluminium et edelt metall, mer sjeldent enn sølv. I 1884 ble kun 56 kilogram aluminium produsert i USA. Ved Oberlin College i Ohio viste professor Frank Jewett sine kjemistudenter et lite stykke aluminium og fortalte at den personen som oppfant en lønnsom måte å utvinne dette metallet på ville bli rik. En av disse studentene var Charles Martin Hall, som hadde eksperimentert med mineraler siden han var 12 år gammel, i et egetlaget laboratorium i et skur bak huset hans.

Han fortsatte med sine eksperimenter etter studiene ved Oberlin College. Eksperimentene førte til at han oppdaget hvordan man kunne fremstille aluminiumoksid – såkalt alumina – ved å sende elektrisk strøm gjennom en smeltedigel med karbon og et kryolittbad med alumina. Resultatet var en størknet masse som han kjølte ned og knuste med en hammer. Og i massen – der var et historisk funn - flere små haggel med ren aluminium. Det var en utrolig oppdagelse.

For å teste videre og kommersialisere prosessen trengte Hall finansiering. Det fant han: En gruppe med seks investorer i Pittsburgh, med Alfred E. Hunt i spissen. Pittsburgh Reduction Company ble dannet og en liten fabrikk bygget i Pittsburgh Strip District. På høsttakkefestdagen (Thanksgiving Day) i 1888 startet Hall og hans første ansatte, Arthur Vining Davis, produksjonen av kommersiell aluminium med Halls teknologi.

Metall uten et marked
Barrene stablet seg snart opp, men hvor var kundene? Produsenter nølte med å ta i bruk et ukjent metall. For å vise vei begynte Davis å lage noen få fabrikkerte produkter, som en tekjele av aluminium. I mellomtiden jobbet Hall med å forbedre prosessen og utvikle legeringer. Han klarte å redusere prisen på aluminiumbarrer fra 4,86 dollar per pund i 1888 til 78 cent i 1893. Virksomheten vokste, og aluminiumproduktene omfattet snart både kjøkkentøy, folie, elektrisk ledning og kabel, karosseri og deler av motoren som ble brukt i Wright-brødrenes første flytur i Kitty Hawk.

Tid for et nytt navn
I 1907 hadde selskapet vokst til å omfatte bauksittgruver i Arkansas, et raffineri i Illinois og tre aluminiumsverk i New York og Canada. Eierne bestemte seg for å skifte til et mer passende navn. Det ble Aluminum Company of America – forkortet Alcoa. Senere ble navnet endret permanent til forkortelsen: Alcoa, Inc.

Andre verdenskrig
På slutten av 1930-tallet kostet et pund aluminium 20 cents og Alcoa hadde utviklet mer enn 2000 bruksområder for sine aluminiumsprodukter. Så kom andre verdenskrig. Behovet for aluminium fordoblet seg, og det samme gjorde Alcoas produksjon. Men mye av den nye kapasiteten ble finansiert av amerikanske føderale myndigheter, og etter krigen ble disse fabrikkene solgt til konkurrerende selskaper.

Vekst rundt årtusenskiftet
I tiårene rundt årtusenskiltet var det en dramatisk vekst i aluminiumsindustrien Konkurransen økte også, og Alcoa svarte ved å utvide teknologibasen, perfeksjonere prosesser, senke kostnader, utvide produktlinjer, markeder og vår globale tilstedeværelse. I årene før årtusenskiftet økte Alcoa dessuten sin globale tilstedeværelse gjennom intern vekst, partnerskap over hele verden, og store ervervelser og nyskapninger i Europa, USA og Midt-Østen.

Et foretrukket metall
I dag har aluminium blitt det foretrukne materialet for lett innpakning på nye fly og biler, samt for tusenvis av moderne produkter som nå kan fremstilles sterkere, tryggere, lettere, med mindre energiintensitet og økt resirkulerbarhet.

125 år med innovasjon
I 2013 ble Alcoa 125 år og selv om primærvirksomheten er i en utfordrende markedssituasjon, fortsetter selskapet å være verdensledende på innovasjon og produktutvikling.